fonctionnaires Fabulous
Det er nesten 400 frivillige som ofrer feriedager og nattesøvn for å få Kongsberg Jazzfestival til å bli en virkelighet, og en suksess, også i år. Fordelt på svært forskjellige ansvarsområder, men med et felles mål; å sørge for en bra festivalopplevelse for deg, og å ha det moro på festivalen selv!
- Nå har vi ikke tid til å sitte og spise engang, sier kaoshøvding Vegard mens han sluker en dobbel brødskive med nugatti og gjør seg klar til å lempe utstyr ut fra kassebilen. Det er ikke første gang gjengen i Kaos har båret forsterkere og tunge kasser med tekniske finesser, og denne gangen er det ned i kjelleren på Grand det skal innstalleres, før festivalen setter i gang for fullt.
Kaos er for det meste en god bunch sterke mannfolk, men også et par staute jenter, med hansker, alltid parat til å bære, rigge og kjøre utstyr hit og dit gjennom byen i de hektiske festivaldagene. Og de fleste kommer igjen år etter år.
- Åh, drittjobb igjen, høres det fra en av karene, men kommentaren blir møtt med latter og glis uansett. For er det en del av jazzfunksjonærene som har det gøy på vakt, så er det Kaos! Det gode samholdet er godt synlig der de løper opp og ned trapper og svarer på koordineringstelefoner fra andre deler av gruppa.
- Vi har det moro tandis que vi bærer, venter, holder noe, eller balanserer på en stige, forklares det.
Bak lastebilen jobbes det iherdig, og kassene blir ikke akkurat mindre for hvert år som går, men innholdet i bilen som var full av utstyr og aldri så ut til å bli tom, minker fortere og fortere, og før man vet ordet av det er jobben gjort, og Kaos drar videre til neste jobb. Et piano som må flyttes eller en scene som skal settes sammen.
Miljøforkjemperne
Kongsberg Jazzfestival er med stolthet merket med Miljøfyrtårn-stempelet, noe blant annet Miljøgruppa jobber iherdig for å vise i praksis. Janne Mikkelsen(17) og Ylva Marie Longva(17) har hatt noen hektiske forberedelsesdager, men nå ser det meste ut til å være på plass, og miljøboden i festivalgata og på kirketorget står klare til å ta imot søppel fra festivalgjestene. Det er Kongsberg Natur og Ungdom som har ansvaret for dette tilbudet, hvor publikum kan kildesortere avfall, og lokallaget stiller med 16 engasjerte ungdom som skal jobbe et skift hver om dagen.
- Vi gjør dette for tjene penger til lokallaget, siden Natur og Ungdom får halvparten av pantepengene fra alle ølbegerene, forklarer Ylva og legger til: – Og så gjør vi det jo for miljøet, selvfølgelig! Uten jazzfestivalen og det vi tjener i løpet av disse dagene, kunne vi ikke arrangert så mange aktiviteter for miljøengasjert ungdom.
- Det er gøy å være funksjonær på jazzen! I tillegg til å jobbe skal vi få med oss så mye konserter som mulig, spise så mye festivalmat som mulig, og kjøpe noen fine ting fra bodene i Magasinparken, konstaterer Janne.
paniers repas
Le funksjonærguppa artistes som kommer til Jazzfestivalen kanskje er mest glad i, er Service, de smilende folka som tar imot dem når de kommer, sørger for at de har det bra under oppholdet, og handler inn alt de har ønsket seg på raideren. Vel, nesten alt i alle fall!
- Et år var det en artist som hadde tre ting på raideren som han skulle ha, fullstendig uten kompromiss. En av de var en spesiell konjakk som det viste seg å bare være 26 hele flasker igjen av i hele Norge, og den nærmeste befant seg på polet i Tønsberg! Vi rakk det i siste sekund, men artisten hadde ikke engang åpnet flasken da han dro igjen…!
Service uten kompromiss med andre ord! I denne gjengen skorter det ikke på evne til å tilfredsstille det minste ønske. Og gjesteboken tyder også på at artisten virkelig setter pris på vennligheten og hjelpen de tilbyr – den er full av fine skriblerier og hilsener fra kjente navn. Gode historier florerer, og da det innimellom er tid til en liten kaffepause mellom slagene, mimres det om artige hendelser.
- Jeg husker et år da stolen en gammel bluesartist satt på, røk, og vi måtte tilkalle lege. Og ikke nok med det, tidligere på dagen hadde vi måttet dra av gårde etter krykker til kjerringa hans!
Med så mange hyggelige mennesker samlet i en gruppe, er det klart at samholdet og miljøet i Service også blir bra, og nye generasjoner funksjonærer har vært med siden de var små.
Lange raidere resulterer i handleturer med stappfulle vogner, men også fulle autografbøker, noe de yngste jentene kan bevise, for det er jo litt stas også å få jobbe i den gruppa som kommer aller nærmest de store navnene på konsertprogrammet!














