På denne plata finner vi den musikken som er perfekt egna til å sparke i gang det nye året. Her er det ikke mye svulstig førjulsnostalgi og sentimental ribbeslafsing, ei heller overmodige nyttårsløfter på oppsigelse, men musikk som er direkte, kraftfull, usentimental og ekte !

Det slår ikke feil. Når desember nærmer seg, luller plutselig Europas mest verdslige folk seg inn i en underlig brakkvannskristendom og fråtser i musikalsk sukkerspinn.

Uansett hvilken musikalsk sammenheng Håkon Kornstad framstår i, er det alltid svært givende å høre ham. Fra slutten av 1990-tallet har han levert en rekke lysende prestasjoner.

SAKA: POSH?! (FMR 2011). Det skrives og snakkes så mye om CDens død for tida, men det er et uomtvistelig faktum at det stadig utgis mengder av CDer, i hvert [...]

I denne serien med plateanbefalinger blir det lett til at det er nye plater som omtales. Det er helt naturlig, men jeg mener likevel at vi ikke må glømme alle de edle innspillingene som er gjort opp igjennom jazzhistoria, og som er like fine å lytte til i dag som den gangen de kom ut.

Chicagosaksofonisten Ken Vandermark er en helt sentral musiker i den moderne jazzmusikken. Han er svært allsidig og dukker opp i de forskjelligste musikalske sammenhenger, fra Zu til Peter Brötzmanns tentett.

Sist høst ga den danske vokalisten Cæcilie Norby ut cd-en ”Arabesque”. Av et samla anmelderkorps og utallige lyttere ble den tatt i mot med begeistring.

En av de største musikkopplevelser jeg kan ha, er å overvære en konsert med saksofonisten Peter Brötzmann. Hans spill er så vitalt og levende at man ikke kan unngå å bli dratt inn i hans musikalske verden.